Våre innspill presentert for Kultur- og Likestillingsdepartementet.
Skal alle få muligheten til å delta, må vi behandle rotårsakene og ikke bare symptomene i barneidretten.
Fredag 23.juni skulle vi få besøk av Anette Trettebergstuen, som deler våre bekymringer om økonomi som en barriere for barns fritidsaktiviteter. I denne kronikken ønsker vi å dele innspillene vi har presentert for Kultur- og Likestillingsdepartementet.
Departementet tok kontakt med Zuccarellostiftelsen i vinter for å gå i dialog rundt følgende problemstilling:
Det gjøres mye fra det offentlige, frivillige og ideelle organisasjoner, samt stiftelser knyttet til inkludering i barneidrett, men fortsatt er det et økende problem at barn ikke har muligheten til å delta.
At barn og ungdom blir stående på sidelinjen er gjerne knyttet til økonomiske barrierer. Med nye løsninger mener vi at vi kan lykkes med å inkludere barn og unge, og gi de rettighetene de har krav på.
Barn og unge i Norge har rett til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Denne retten er nedfelt i fritidserklæringen, signert av tidligere statsminister Erna Solberg i 2016 og av nåværende statsminister Jonas Gahr Støre i 2022. Erklæringen bygger på FNs konvensjon om barns rettigheter og anerkjenner barns rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder.
Dessverre er dette langt fra realiteten.
Stadig flere barn og unge må slutte med idrett før de ønsker. Dette skyldes økonomiske barrierer som lav inntekt i husholdningen, men også et stadig mer profesjonalisert fokus i barneidretten som øker kostnadene for å delta. Sosiale ulikheter gir seg også utslag i muligheten til å delta i idretts- og fritidsaktiviteter.
Videre er det noen som aldri kommer på banen og får muligheten til å delta. Her kan det i tillegg blant annet dreie seg om at man ikke kjenner til finansieringsmuligheter knyttet til aktiviteter i nærmiljøet – og det er jo ikke veldig rart, fordi det er utrolig fragmentert og lite systematisert hvilke ordninger som finnes ulike steder i landet.
Stadig flere trenger økonomisk støtte
Zuccarellostiftelsens formål er å redusere utenforskap blant barn og unge i Norge, ved å bidra til at flere kan delta i idrett og fysisk aktivitet. Idrett og fritidsaktiviteter er den viktigste arenaen for inkludering utenfor skolen. Det er derfor Fritidserklæringen eksisterer – til og med statsministeren i Norge har lovet barn og ungdom retten til regelmessig fritidsaktivitet. Når skal vi levere?
Hittil i 2023 har vi mottatt 40 prosent flere søknader fra enkeltpersoner enn vi fikk i hele 2022. For klubber og foreninger er økningen nær en dobling av totalen fra fjoråret. Kjennskapen til Zuccarellostiftelsen har økt, men likevel opplever vi dette som alarmerende, når to av tre søknadsrunder for 2023 er gjennomført. Behovet er skrikende, og særlig tydelig synes det å være at en rekke klubber og foreninger som har håndtert tapte treningskontigenter over lang tid nå brister. En annen gjenganger er presset økonomi for enslige forsørgere.
Zuccarellostiftelsen er et bidrag til å nå fritidserklæringen som barn og unge i Norge har rett på. Vi kan hjelpe mange, men langt ifra alle. Det gjøres også mye fra det offentlige, frivillige, samt fra ideelle organisasjoner og stiftelser, knyttet til inkludering blant barn og unge. Likevel er det fortsatt et økende problem at barn og unge faller utenfor. Vi opplever ofte at Zuccarellostiftelsen håndterer symptomene på at noe ikke fungerer på systemnivå innen barneidretten. Skal vi skape endring må vi ta problemene ved roten.
Løsninger må finnes i fellesskap, men vi må tenke nytt
Skal vi nå fritidserklæringen og gi barn og unge det de har rett på, er vi nødt til å tenke nytt. I erklæringen pekes det på at løsningene må finnes i fellesskap. Fellesskapet må skape nye og treffsikre løsninger som håndterer rotårsakene.
Basert på vår erfaring mener vi følgende må på plass:
Kartlegge rotårsakene
Det innvilges enorme summer hvert år til formålet å inkludere barn og unge, samt deltakelse i fritidsaktiviteter. Her er det behov for en grundig utredning – for å vurdere om investerte midler (alt fra offentlige tilskuddsordninger til økonomiske bidrag fra ulike organisasjoner og stiftelser) treffer der skoen faktisk trykker. Det bør være en gjennomgang av hva som fungerer best og mest effektivt opp mot formålet; og formålet bør hektes på Fritidserklæringen.
Treffsikre midler
Et hurtigarbeidende utvalg bør settes ned med mål om å kartlegge omfanget av barn og unge som av ulike grunner ikke får delta i fritidsaktiviteter grunnet økonomiske barrierer. Videre hvordan disse problemene kan møtes. Ordninger som allerede eksisterer i det offentlige bør gjennomgås og nye og mer treffsikre ordninger vurderes. Andelen av midler som er i omløp fra både det offentlige og frivillige og ideelle organisasjoner må kartlegges, og eksisterende ordninger knyttet til formålet må utredes og nye løsninger vurderes. Utvalget må være bredt sammensatt med representanter fra idretten, kommuner, frivillige og ideelle organisasjoner inkludert stiftelser, skoleverket og foresatte.
Mer idrett i skoletiden
Idrett som foregår i skoletiden, gir alle muligheten til å delta. Samarbeid mellom skole og idrett har et stort potensial, men praktiseres ulikt. Flere prosjekter knyttet til SFO/AKS har vist at vi kan gi alle muligheten til å delta uansett bakgrunn, økonomi og foresattes ressurser. Slike tilbud bør være likeverdig over hele landet med en ambisjon om å være landsdekkende. Skolen er også en viktig kommunikasjonskanal av løsninger som er tilgjengelig for barn, unge og foresatte som trenger bistand.
Dagens situasjon for barn og unge er langt unna ambisjonen om å gi alle muligheten til å delta. Utviklingen eskalerer og det haster å finne gode løsninger som får alle på banen. Kostnaden av et liv i utenforskap er betydelig større enn ti treningskontingenter.
Nå må vi sammen finne løsningen som gir barn og unge i Norge rettighetene de har krav på.
Kronikken er skrevet av Mats Zuccarello og Kristine Alcocer-Lind.
